torsdag 26. mai 2011

Nord-øya kunne ikke blitt bedre!! :)

Heii folks! J

Nå har vi mye gøy å fortelle... Dagene på nord-øya har vært mye bedre enn forventa! Først kom vi til Wellington, hvor vi dro rett til Te Papa museumet, etter tips fra Andrea. Det er et stort gratis museum med alt mulig rart. Vi prøvde simulator som tok oss med på en heftig reise gjennom NZ, også så vi forskjellige 3D- kortfilmer. Masse stilig å leke med der! Derette kjørte vi gjennom Tongariro nationalpark for å komme til Lake Taupo, som er et utrolig koselig lite turiststed hvor man kan gjøre alt mulig.  Det var så mye fint å se på denne bilturen, og speiselt kult var det å se Mt. Ruapehu, som er en aktiv vulkan, hvor også Frodo kaster ringen. Stilig! Da vi kom til Taupo booket vi fallskjermhopp den 25. mai, siden det er en litt spesiell dag for Henriette. Så slang vi oss lik så godt i swingen, hvor det er fritt fall i 44 meter. På langt nær så mye kick som strikkhoppet, men absolutt veldig gøy! Gøy å gjøre noe sånt sammen også. Vi har også sett hele ringenes herre trioligien denne uka, da ingen av oss egentlig huska så mye av ringenes herre og ingen hadde sett 3’ern. Så nå vet vi hvordan historien ender og var gøy å se noen av stedene vi har besøkt..  Ellers er det veldig kult å kjøre i denne bilen, for vi får så mange rabatter, og det har vi benytta oss av. Så vi har bada i flere deilige hot pools for en veldig billig penge, og vi har også faktisk fått trent litt på forskjellige treningssentere. (Noe som medførte til at vi ble litt handikappa de neste dagene)

Så kom bursdagen til Henriette! Da vi skulle hoppe i fallskjerm! Vi gleda oss og var veldig gira! Ole vekte Henriette med selvlagd radiosang og kake (rørende), så dro vi for å hoppe, men været var ikke det beste og vi fikk beskjed om at det ikke kom til å bli noe av. Nedtur! Siden planen var å reise videre til Rotorua etter hoppet, valgte vi liksågodt å kjøre. Henriette var veldig lei seg.. MEN da vi hadde kommet over halvveis, bestemte vi oss for å ringe en siste gang, og da var plutselig svaret ”vi har allerede begynt å hoppe, kjapper dere dere, kan dere rekke det”. Så da var det bare å kjøre tilbake.. og vi rakk det, og akkurat da vi skulle hoppe ble alle de mørke skyene borte! Det var en helt fantastisk opplevelse og anbefales på det sterkeste til alle! Utsikten var helt awesome, og fallet var bare utrolig gøy og varte 1 minutt! Så da var bursdagen redda. Senere kjørte vi på nytt til Rotorua, så den nye Pirates of the Caribbean filmen og tok oss råd til en litt dyrere middag en vanlig. Så en topp bursdag for Henriette til de grader!

Nå har regnet kommet og skal visst bli ”storm” her noen dager, har vi fått høre.. Så i dag har vi trent litt mer og bada litt mer. Får aldri nok av badinga! Men nå merker vi at pengene minsker og vi må begynne å velge mellom ting vi har lyst til å gjøre.. men det er vel kanskje bare et luksusproblem egentlig. Vi hadde egentlig tenkt oss innom Waitamo caves, som er veldig kjent for grotteturer, glowwarms og black-water rafting. Men på grunn av alt regnet er dette antagelig stengt, så det var veldig kjipt, men på en annen side, så sparer vi jo penger. Men vi får se, kan hende vi har flaks, og at det åpner før vi drar.
Mt. Ruapehu

Nå bærer det snart over til Fiji, og vi gleder oss til varme igjen. Her er planen bare å slappe av og nyte bade-og-sol-ferie, før vi kommer tilbake til realiteten. Men det skal bli godt det også J

Gleder oss til å se dere.. Lykke til på eksamner og alt sammen for de som skal ha det! Vi tenker på dere mens vi ligger under en palme og nyter sola. :) (Det var godt ment)

Klemmer fra Henriette og Ole ...
-           

torsdag 19. mai 2011

New Zealand - vakkert!

 Hei dere der hjemme. Håper alle hadde en super 17 mai og koste seg dønn i hjel, her i NZ feiret vi med regnjakke og en kaffekopp, da is ikke fristet i det kalde været!

Men ja, så var vi i New Zealand, eller har vært her nå 1 uke. Første inntrykket var WOW! Det er utrolig fint her og så mye vakkert å se. På disse to ukene må vi kjøre en del, men det gjør oss ingenting når vi har en så fin utsikt fra bilsetet. Også er det høst her i NZ, og det passer Henriette perfekt da hun elsker høsten, også er det så mye farger!  Vi har til nå kjørt ca 300 mil i både Australia og NZ, og vi har enda en uke igjen, så vi er litt bekymret for hvordan det skal gå når vi skal kjøre på høyresida igjen hjemme i Norge...

Første stopp fra Christchurch var Lake Tekapo, som ligger sør for Christchurch. Vannet var helt bokstavelig talt turkist her, og svære vinterfjell speila seg i vannet. Der hoppa vi liksågodt i naturlige hot pools med 40 grader og nøyt en helt fantastisk utsikt. Deretter kjørte vi gjennom mange fine fjell til Queenstown, som er kalt ”adrenalin hovedstaden”.  Henriette hadde som plan å hoppe i strikk her, da hu ikke kunne være noe dårligere enn Ole som gjorde det i Sør-Afrika. Men så kom hu til å tenke på at hu ikke har en helt god rygg, som dere fleste sikkert har fått med dere, og da måtte hu høre med leger og fysioterapauter, og ingen rådet henne til å hoppe. Da hu egentlig hadde gitt opp håpet om å hoppe, valgte vi likevel å kjøre vi innom Kawarau bridge, hvor strikkhopp ble oppfunnet. Her snakket hu med jump-master’n, som sa han selv hadde dårlig rygg og sa hu burde ha en ”heldrakt”, hvor strikken var festet til magen.  Det skulle ikke skape noen problemer, trodde han. Så da var det bare å hoppe i det, og i og med at strikken var festet til magen, hadde hu fri bein og kunne løpe ut av rampen. Overraskende nok var Henriette ikke noe nervøs og syns det bare var kjempegøy! Så den rusen varte noen dager..  (ryggen er fortsatt like hel) Dette var på 17 mai, så senere unnet vi oss en kino på cinema paradiso, som er en liten hjemmekoselig kino med masse sofaer og puter og hjemmebakte matvarer. De hadde til og med presset inn en liten gul 50-talls veteranbil, hvor man kunne sitte. Men vi valgte den beste soffaen. En bra 17 mai!
Deretter har vi kjørt opp vestkysten, som skal være den fineste ruta å kjøre. Her har vi sett så mye fin natur. NZ har alt fra kjempefine strender, til nydelige turkise innsjøer, til svære og majestiske vinterfjell. Vi har lært en viktig ting her i NZ, IKKE kjør i mørket! Etter å ha kjørt 3 timer en kveld, fikk vi vite etterpå at vi nettopp hadde kjørt sør-øyas fineste strekning med et kjempevariert landskap. Det var ikke gøy og ganske bittert, så fra nå av kjører vi kun når det er lyst for å ikke misse noe. NZ er en smule likt Norge, hvertfall sør-øya, men alt er MYE mer spetakulært kan du si.
Nå tar vi snart ferga over til nord-øya for å se hva den har å by på. Vi har fått mange gode tips både fra Andrea og Karianne, så håper det blir knall. Planen er i hvertfall å hoppe i fallskjerm, bade i flere hot pools, kanskje rafte om vi har råd, grotteturer, se noen kjente ”lord of the rings”- steder og vulkaner, og bare nyte den siste uka her i NZ, før vi drar tilbake til varmere strøk!

Nå begynner vi begge å kjenne på at vi savner livet der hjemme og dere. Så skal bli godt å se dere alle sammen igjen om ca 3 ½ uke!

Ole & Henriette-          

fredag 13. mai 2011

East-Coast finished

Hei alle sammen der hjemme!  (som fortsatt gidder å lese, haha)

Nå befinner vi oss i Sydney, og vi har allerede kjørt bil i 14 dager... Hvor ble dagene av? Vi må si at vi har vært utrolige heldige med været disse 4 ukene i Australia, bare sol!! (Uten om den ene dagen på Fraser Island da.) Været har faktisk mye å si når man er på en tur som dette. Siden sist har vi egentlig slappet max av... og nytet hvert sekund kan du si. Vi har kjørt innom så mange fine små steder, og funnet så mange utrolige fine strender hvor det ikke er en sjel. Så vi har hatt hele stranda for oss selv, det har vært idyll på høyt plan. Australia har så mange fine små steder. Vi fikk tips fra en gammel lokal surfer som fortalte oss om mange små ”hotspots” som ikke er så veldig kjent, det har virkelig vært gull verdt.
Surfers paradise

Byron bay
Ellers har vi spilt fotball på stranda, og Ole har lært seg enda litt mer surfing. Her om dagen prøvde vi også oss på Golf, og det viste seg at Ole har skjulte skills på dette feltet. Henriette slet litt mer, men det kom seg etterhvert!  Vi har kost oss masse masse i Australia, og livet i campervan har vært supert. Vi hadde som plan først å lage masse sunn mat, men maten har for det meste bestått av hamburgere, potetmos, spagetti og nudler... og Oles biffer. Men det er jo godt, og vi er på ferie.. så no worries.
En av de utrolig fine strendene hvor det ikke var en sjel...
Et av hotspots’a vi fikk tips om å dra til var en liten nationalpark kalt, Hathead. Her kunne  vi se ville kengeruer, delfiner og hvaler. Vi trodde ikke helt på på at vi ville se så mye, men vi kjørte dit og gikk oss en 4 km tur, og jammen møtte vi ikke på en haug med kengeruer. De var ikke veldig redde, men heller mer nysgjerrige på hvem vi var. Ole klarte å komme seg innpå en stor pappakengeru med bare 3 meter. Det var gøy!!  Mye mer gøy enn å se kengeruer i dyreparken, og i tillegg var dette noen skikkelig sværinger.
 Her i Sydney har vi besøkt noen av de store severdighetene denne store byen har å by på, som harbour bridge og operahuset. Australia har vært helt knall og vi er begge enige om at vil gjerne komme tilbake hit, men likevel må vi innrømme at vi er rimelig klare for New Zealand. Selv om det skal være en smule kaldt der nå. Alle sier at det vil være ”freezing” der, spesielt på sør-øya hvor vi lander først. Det kan være helt ned til 5 grader, så det blir spennende med bare sommertøy i bagasjen.. mulig vi tar en tur innom noen secondhandshops.

Som opplysning har Ole og Henriette enda ikke gått lei av hverandre.. Ole er bare litt irritert på Henriettes  store forbruk av kechup, mens Henriette syns Ole drikker for mye kaffe. Og det kan vi leve med.
Nå er det ikke lenge til 17 mai der hjemme! Dere må kose dere masse og spise masse is... og feire med måte! (Og Gina og Vilde, ha en super russetid!)

Klemma fra Oj og Henriettee

tirsdag 3. mai 2011

Veien ned fra 1770 til Gold Coast!

Siden sist har det skjedd så mye at vi ikke vet helt hvor vi skal starte og hvilke bilder vi skal ha med.. Derfor så blir det kanskje et litt langt innlegg. Les de som gidder J

Da vi kom til 1770 (som er blitt Henriettes favorittsted så langt), som var stoppen etter Airlie beach, bodde vi på et kjempekoselig hostell. Vi møtte to kjempejenter fra England, Cazz og Hannah, som fulgte med oss videre i 5 dager, og så møtte vi mange trivlige svensker. Det første Ole gjorde da vi kom til 1770 var å leie surfebrett, Henriette ville vente til neste dag da hun skulle ha sin første surfetime. Ole klarte fint å komme seg opp på brettet, men brukte ingen wetsuits, så hele magen ble rispa opp. Ikke bra! Neste dag tok Henriette surfetime, mens Ole leide brett for å klare seg selv. For å skryte litt ble Henriette kalt ”nature” av instruktøren, da hun stod på første forsøk. Men det var ikke like lett hver gang, men hun stod i hvertfall noen ganger i løpet av timen. Ole klarte seg også greit, men hadde store sår på magen som gjorde ganske vondt, så det var ikke like artig som dagen før, men dette blir ikke siste gang vi surfer... Surfing er gøy! Etter surfinga leida vi oss elektriske sykler. Veldig greit, da man aldri blir sliten. Så suste vi gjennom 1770’s gater. Utrolig fint sted! Vi sykla til et utkikkspunkt hvor man kunne se haier og skilpadder om man var heldig, men så heldige var ikke vi. Men uansett, en super dag med fantastisk vær. 

Etter 1770 var vi usikre på hvor vi skulle dra, men valget landet til slutt på Rainbow beach hvor vi kunne besøke Fraser Island, som er verdens største sandøy og som skulle være fantastisk. Lommeboka var ikke helt enig i valget, men takket være to utrolige snille foreldre som insisterte på at vi skulle se øya når vi først var der, fikk vi muligheten.  Tusen takk mamma og pappa Schandy! Selvføglelig måtte det regne den ene dagen vi besøkte Fraser, så opplevelsen ble ikke helt det samme. Men man kunne tydelig se at det hadde vært fantastisk der om det hadde vært sol, og vi fikk  heldigvis noen timer med opphold på slutten da vi badet i Lake McKensy (som er ferskvann som kommer opp fra sanda, som skal være godt for hud og hår) og drakk ”afternoontea”.  Også fikk vi et deilig BBQ måltid! Men nå har vi hvertfall vært på Fraser, og slipper å angre på at vi aldri dro dit! Vi hadde noen supre dager sammen med de engelske jentene, men skilte lag da vi dro til Noosa. Men om vi er heldige, møter vi kanskje de igjen på Fiji...

I Noosa sov vi bare en natt, planen var egentlig å surfe, men bølgene var visst ikke noe særlig tess, og siden vi snart skal hente bilen, bar det videre til den berømte Steve Irwin zoo’en. Her hadde vi en super dag og ble dyrenes beste venner. Spesielt Ole fikk veldig god kontakt med kengeruene, mens Henriette var veldig fascinert av Koalaene, hvert fall av de få som var våkne. 

Da vi kom til Brisbane merket vi raskt at vi hadde kommet til en storby, masse folk, gjerne litt halvfulle før klokka 1900 og masse bråk. Vi kjente på å komme oss videre så fort som mulig egentlig. 30 april henta vi bilen, og nå koser vi oss bigtime.Det er så koselig med bil, også kan du være litt mer fleksibelt og alt blir mye billigere, da overnatting i Australia er ganske dyrt. Så nå skal vi kose oss med hjemmelaget mat, film på flatskjerm og dobbeltseng i bilen. Planen framover er å prøve å finne de små koselige stedene nedover kysten, surfe og bare kose oss. Vi har ganske god tid på oss ned til Sydney, så null stress. Blir herlig. For noen dager siden (I Brisbane) møtte vi Vårin og Thorbjørn. Veldig koselig! Vi dro til et utsiktpunkt, så vi kunne se utover hele Brisbane, og deretter på drive in-kino. Det skulle vi virkelig hatt i Norge. Det var kjempekult, vi lå pakka inn i dyner og puter i bilen og så på  filmen ”Thor” på flatskjerm. Stilig! Neste dag besøkte vi Marie, veldig stas! Videre gikk turen til Surfers Paradise, som ikke akkurat er et paradis, men en strand som ligger blant masse skyskrapere. Etter Surfers, skilte vi lag med Vårin og Thorbjørn og dro videre nedover. Nå befinner vi oss på Byron Bay, hvor vi liker oss veldig godt, så her bli vi liksågodt noen netter. Her om dagen ble vi vekket av politiet, kl 06.00 om morran da vi stod ulovelig parkert. Så da var det bare å komme seg opp å kjøre, men så fikk vi med oss enda en nydelig soloppgang, delfiner hoppende i bølgende og tok en kopp kaffe. Herlig liv!

Håper alle hjemme hadde en super påske. Her holder vi nesten ikke styr på datoer, helger eller ferier. Litt deilig egentlig. Men vi snakkes.  Bare 1 ½ mnd igjen av reisa.. går altfor fort. Men samtidig, blir nok godt å komme hjem når den tid kommer. Vi savner dere alle sammen!

Masse hilsner fra OJ & Henri